Det ville vesten: historie og tidslinje

Publisert av Wild Nord — Redaksjonen for westernmote

Det ville vesten viser til det amerikanske vesten i perioden da nybyggere erobret området, fra de store ekspedisjonene tidlig på 1800-tallet til «grensen» ble erklært lukket rundt 1890. I snever forstand, slik vi kjenner det fra westernfilmer og cowboyer, handler det først og fremst om årene fra 1860 til 1890: områdene vest for Mississippi, fra Great Plains til Stillehavet.

Bak uttrykket, som straks vekker assosiasjoner til en saloon, en hatt og en hest, ligger en historie som er langt mer konkret og brutal enn filmene gir inntrykk av. Her får du de viktigste årstallene, stedene og virkelige personene – og hvordan denne epoken har satt spor i måten vi kler oss på.

Hvor kommer uttrykket «Far West» fra?

«Far West» er et engelsk uttrykk som bokstavelig talt betyr «det fjerne vesten». For amerikanerne på slutten av 1700-tallet begynte vesten like bak Appalachene: Ohio og Kentucky var den gang grenseområder. Etter hvert som nybyggerne rykket videre vestover, flyttet også betydningen av ordet seg stadig lenger bort, og på 1800-tallet viste det til alt som lå vest for Mississippi.

På norsk brukes gjerne uttrykket «det ville vesten», mens «Far West» også forekommer. På engelsk skriver man «Far West», «far-west» eller, sjeldnere, «farwest» i ett ord. I overført betydning brukes uttrykket om et sted eller en bransje der alle gjør som de vil.

Amerikanerne bruker i dag gjerne to andre uttrykk. Old West eller American Old West viser til den historiske perioden. Wild West, «det ville vesten», legger vekt på volden og mytene. Uttrykket skyldes i stor grad Buffalo Bills omreisende show, som startet i 1883 under navnet Buffalo Bill's Wild West. Kort sagt: Far West er først og fremst et sted, mens Wild West først og fremst er et bilde.

De viktigste datoene i erobringen av Vesten

Det finnes ingen offisiell start- eller sluttdato. Amerikanske historikere setter vestens «grense» til perioden fra 1803 til 1912, men cowboyenes tid, slik de fleste ser den for seg, er konsentrert til rundt tretti år etter den amerikanske borgerkrigen (1861–1865). Tabellen viser de viktigste milepælene.

Dato	Hendelse	Betydning
1803	USA kjøper Louisiana av Napoleons Frankrike for 15 millioner dollar	USAs areal fordobles på én gang, helt til Rocky Mountains
Mai 1804 – september 1806	Meriwether Lewis og William Clarks ekspedisjon	Den første kjente landruten til Stillehavet, som de når i november 1805
1843 – 1860-årene	Oregon Trail: den «store migrasjonen» i 1843 (700–1 000 personer), etterfulgt av en trafikkmessig topp mellom 1846 og 1869	Rundt 400 000 emigranter tilbakelegger cirka 3 500 km med vogn
1845	Journalisten John L. O'Sullivan bruker uttrykket «Manifest Destiny» (manifest skjebne)	Ekspansjonen vestover blir en politisk doktrine
24. januar 1848	James Marshall finner gull ved Sutter's Mill, nær Coloma i California	Gullrushet: «forty-niners» strømmer til i 1849, rundt 300 000 ankommer
20. mai 1862	Abraham Lincoln undertegner Homestead Act	160 acres (omtrent 65 hektar) tilbys den som dyrker jorda i fem år
1866–1867	De første store kvegdriftene fra Texas; Abilene i Kansas blir endestasjon for kvegtransporten i 1867	Chisholm Trail og cowboyenes gullalder begynner
10. mai 1869	Jernbanelinjene møtes ved Promontory Summit i Utah-territoriet	Den første transkontinentale jernbanen knytter østkysten sammen med California
25.–26. juni 1876	Slaget ved Little Bighorn i Montana-territoriet	Custer lider nederlag mot lakotaer, cheyenner og arapahoer
26. oktober 1881	Skuddvekslingen ved O.K. Corral i Tombstone, Arizona-territoriet	Tretti sekunder med skudd blir til en myte
1883	Buffalo Bills første «Wild West»-show	Det ville vesten blir et show før epoken selv er over
Vinteren 1886–1887	En katastrofal vinter på de nordlige slettene	Hundretusener av dyr dør, og fribeitebasert kvegdrift bryter sammen
29. desember 1890	Massakren ved Wounded Knee i Sør-Dakota	Indianerkrigene på slettene tar slutt
1890–1893	Folketellingen i 1890 fastslår at det ikke lenger finnes noen grenselinje; Frederick Jackson Turner legger fram sin «frontier-tese» 12. juli 1893	Slutten på det ville vesten blir anerkjent som et faktum
1912	New Mexico (6. januar) og Arizona (14. februar) blir delstater	De 48 sammenhengende delstatene er på plass

Fra Louisiana-kjøpet til gullrushet

I 1803 kjøper Thomas Jefferson det enorme Louisiana-territoriet av Frankrike. Det har lite å gjøre med dagens delstat Louisiana: området dekker hele Missouri-bassenget. Jefferson sender straks Lewis og Clark ut for å utforske det. De drar 14. mai 1804, ser Stillehavet i november 1805 og vender tilbake til St. Louis 23. september 1806.

På 1840-tallet drar de første vognkolonnene fra Independence i Missouri mot Oregon. I 1845 skriver John L. O'Sullivan i Democratic Review at amerikanernes «manifeste skjebne» er å bre seg over hele kontinentet. Tre år senere utløser gullfunnet ved Sutter's Mill gullrushet i California, som tiltrekker seg rundt 300 000 mennesker mellom 1848 og 1855.

Jernbanen, kveget og slutten på grenseområdene

Etter borgerkrigen går utviklingen raskere. Homestead Act fra 1862 lokker hele familier ut på slettene, jernbanen knytter de to kystene sammen i 1869, og kvegeierne i Texas oppdager at en okse som selges for noen få dollar hjemme i Texas, er langt mer verdt lenger øst. I 1867 oppretter entreprenøren Joseph McCoy kveginnhegninger i Abilene, ved Kansas Pacific-linjen. Slik begynner de store kvegdriftene.

Historikere bruker to holdepunkter for å tidfeste slutten på det ville vesten. Det første er symbolsk: I 1890 melder folketellingsbyrået at de befolkede områdene i Vesten ligger så spredt at det ikke lenger er mulig å trekke en grenselinje. Det andre er administrativt: I 1912, da Arizona og New Mexico blir delstater, finnes det ikke lenger noe amerikansk fastlandsterritorium som ikke er en delstat.

Delstatene og byene i det ville vesten

Det ville vesten har aldri vært en offisiell enhet med fastsatte grenser. Begrepet viser til områdene som ble erobret vest for Mississippi på 1800-tallet, og som i dag utgjør rundt tjue delstater. De mest ikoniske områdene kan deles inn i tre hovedsoner.

Great Plains: Texas, Oklahoma (den gang «Indian Territory»), Kansas, Nebraska, Nord-Dakota og Sør-Dakota. Her fant man kveg, kvegstier og bison.
Rocky Mountains og ørkenområdene: Montana, Wyoming, Colorado, Utah, Nevada, Idaho, Arizona og New Mexico. Her var det gull- og sølvgruver, rancher og indianerreservater.
Stillehavskysten: California, Oregon og Washington. Målet for pionerenes ferd langs stiene vestover.

Hver by i det ville vesten hadde sin egen funksjon. Kvegbyer (cow towns) som Abilene, og senere Wichita og Dodge City i Kansas, levde av kveghjordene som kom inn og ble lastet på tog. Gruvebyer som Tombstone i Arizona og Deadwood i Dakota vokste fram rundt en malmåre på bare noen måneder, og kunne like raskt bli forlatt. Hvis du vil besøke disse stedene i dag, beskriver vår western roadtrip gjennom USA reiseruten og passende antrekk for hvert stopp.

Hvordan cowboyene i det ville vesten egentlig levde

Cowboyer på hest driver en flokk texanske longhorn-kyr gjennom støvet

Cowboyen er direkte etterkommer av vaqueroen, kvegvokteren i Nord-Mexico. Det engelske ordet cowboy er faktisk en oversettelse av vaquero (fra vaca, «ku»). Engelskspråklige kvegeiere som kom til Texas, lærte faget av vaqueroene og tok med seg en stor del av ordforrådet deres.

Lasso kommer fra lazo, og lariat fra la reata, en flettet lærline.
Chaps er en forkortelse av chaparreras, lærbeskyttere som vernet beina mot kratt.
Bronco betyr «grov, vill» på spansk, og ble brukt om en hest som ikke var temmet. Mustang kommer fra mesteño, en hest uten eier.
Rodeo viste først til samling av kveg (fra rodear, «å omringe»), før det ble en sport.
Buckaroo er en engelsk forvanskning av vaquero.

Hvem var cowboyene egentlig?

Cowboyene i westernfilmene er nesten alltid hvite. Virkeligheten var mer sammensatt. Ifølge anslag som Library of Congress viser til, blant annet fra historikeren Kenneth Porter, var 6 000–9 000 av de rundt 35 000 cowboyene under de store kvegdriftenes tid svarte. I Texas var opptil én av fire cowboyer afroamerikansk, ofte tidligere slaver. Meksikanske vaqueroer og cowboyer av meksikansk bakgrunn utgjorde også en viktig del av arbeidslagene, særlig i sørvest.

Et hardt og dårlig betalt yrke

En cowboy begynte ofte som 12- eller 13-åring og tjente rundt én dollar om dagen. På ranchen fikk han mat og losji. På kvegstiene drev et arbeidslag på rundt ti menn i gjennomsnitt 3 000 dyr. Dyrene beveget seg cirka 24 km om dagen for ikke å gå ned i vekt. Chisholm Trail var omtrent 1 600 km lang, og turen kunne derfor ta opptil to måneder.

Arbeidsdagene var lange, nettene korte (mennene måtte bytte på å holde vakt rundt flokken), og farene var reelle: tordenvær, flomstore elver og panikkslagne kveghjorder. Gullalderen varte ikke lenge. Piggtråd, som blir vanlig på 1880-tallet, stenger de åpne beiteområdene, og vinteren 1886–1887 tar livet av hundretusener av dyr på de nordlige slettene. På 1890-tallet kommer jernbanen nærmere ranchene, og de lange kvegdriftene til Kansas blir overflødige.

Urfolkene og bisonens forsvinning

Det ville vesten var ikke et tomt land. Lakotaer, cheyenner, comancher, apacher, arapahoer, navajoer og mange titalls andre nasjoner bodde der. Indian Removal Act fra 1830 hadde allerede tvangsflyttet mange folkegrupper fra øst til områdene vest for Mississippi. Etter hvert som nybyggerne rykket fram, ble traktater inngått og brutt, og indianerkrigene strakte seg over store deler av århundret.

Slaget ved Little Bighorn 25. og 26. juni 1876 er den mest berømte seieren til folkegruppene på slettene. Lakota-, cheyenne- og arapahokrigere, inspirert av Sitting Bull og blant annet ledet av Crazy Horse, utsletter en del av oberstløytnant George Armstrong Custers 7. kavaleriregiment. Den amerikanske hæren mister 268 mann. Fjorten år senere, 29. desember 1890, dreper det samme 7. kavaleriregimentet mellom 150 og 300 lakotaer, blant dem mange kvinner og barn, ved Wounded Knee i Pine Ridge-reservatet.

Bisonens forsvinning fikk like store konsekvenser som kampene. Anslagene varierer mye, men før 1800-tallet fantes det flere titalls millioner bisoner i Nord-Amerika (opptil 60 millioner ifølge enkelte anslag). Den kommersielle jakten på skinn skyter fart fra 1872–1873. Den vinteren blir over halvannen million bisoner sendt østover med tog. Mot slutten av 1880-årene er det bare rundt tusen igjen, ifølge naturforskeren William Hornaday. Uten sin viktigste ressurs har folkegruppene på slettene ikke noe annet valg enn å flytte til reservatene.

Lovløse, sheriffer og en showmann blir legender

Støvete gate i en gruveby i det ville vesten, med saloon og trefasader

Det ville vesten skapte tidlig sine egne helter. Pressen og de billige kioskbøkene (dime novels), som kom fra 1859, pyntet gjerne på historiene deres allerede mens de levde. Virkeligheten var ofte kortvarig, og langt mindre storslått enn legendene.

Billy the Kid (Henry McCarty, også kjent som William H. Bonney): skutt av sheriff Pat Garrett 14. juli 1881 i Fort Sumner i New Mexico.
Jesse James (1847–1882): tidligere soldat for Sørstatene som ble bank- og tograner. Han ble skutt i hodet av Robert Ford, et medlem av gjengen hans, 3. april 1882 i St. Joseph i Missouri.
Wyatt Earp (1848–1929): lovens mann. I Tombstone møter han brødrene Clanton og McLaury sammen med brødrene Virgil og Morgan og vennen Doc Holliday. Han dør i Los Angeles i 1929, etter å ha omgitt seg med westernskuespillere i håp om at noen skulle fortelle historien hans.
Calamity Jane (Martha Jane Canary, 1852–1903): slo seg ned i Deadwood i 1876 og bidro selv til å bygge opp legenden om seg. Fra 1893 opptrådte hun som historieforteller i Buffalo Bills show.
Buffalo Bill (William F. Cody, 1846–1917): speider og bisonjeger. I 1883 skapte han Buffalo Bill's Wild West, med dramatiserte slag, skarpskyttere som Annie Oakley og ekte krigere fra slettene. Showet turnerte åtte ganger i Europa og holdt til i Paris under verdensutstillingen i 1889.

Skuddvekslingen ved O.K. Corral viser godt hvor stor avstanden mellom fakta og myte kan være. Den 26. oktober 1881 fant den ikke sted inne i innhegningen, men på et smalt område like ved, nær Fremont Street. Rundt tretti skudd på tretti sekunder, tre døde (Billy Clanton og Tom og Frank McLaury) – og likevel ble det laget flere titalls filmer om hendelsen senere.

Myte og virkelighet i det ville vesten

Westernfilmenes ville vesten er en svært forenklet versjon av historien. Dueller der to menn sto ansikt til ansikt i sola, var sjeldne, og byer som Dodge City og Tombstone forbød våpen i gatene (Ike Clanton ble faktisk arrestert for å ha brutt denne regelen kort tid før skuddvekslingen ved O.K. Corral). De fleste pionerene var bondefamilier, ikke revolvermenn. Den ensomme, hvite cowboyen har skjøvet vaqueroene, de svarte cowboyene og kvinnene som drev ranchene, ut av historien.

På den andre siden ble volden mot urfolkene lenge bagatellisert eller framstilt på en omvendt måte. Myten ble til mens historien utspilte seg: Buffalo Bill satte det ville vesten opp på scenen allerede i 1883, sju år før Wounded Knee, og populære romaner gjorde lovløse til Robin Hood-skikkelser mens de ennå levde.

Det ville vesten på film

Filmen tok tidlig over denne myten. Edwin S. Porters The Great Train Robbery, som kom i 1903, forteller allerede historien om et togran på tolv minutter. John Ford gjorde John Wayne til stjerne med Stagecoach i 1939, og Sergio Leone fornyet sjangeren i Italia med Once Upon a Time in the West i 1968. I dag er det først og fremst TV-serier som holder interessen ved like, og skuespillerne deres som gjør westernstilen moderne igjen. Vi skriver mer om det i artikkelen vår om kjendiser og western, fra Yellowstone til TikTok.

Hva westernmoten har hentet fra det ville vesten

Cowboyhatt i filt, skinnstøvler, westernbelte med spenne og bandana lagt på en sal

Nesten hvert plagg i westernmoten oppsto av et praktisk behov i det vestlige USA på 1800-tallet. Stilen kom senere, med rodeo, film og countrysangere. Les mer om utviklingen fra kvegstien til catwalken i historien om cowboymoten, fra ranch til catwalk.

Hatten: fra «Boss of the Plains» til Stetson

I 1865 grunnla John B. Stetson, etter et opphold i vesten, et firma i Philadelphia og laget «Boss of the Plains»: en lett, vanntett filthatt med rett pull, avrundede hjørner og bred, flat brem, laget for å beskytte mot sol og regn. Den er forløperen til alle cowboyhatter. Senere fikk hattene en mer inntrykket pull og oppbrettede sider på bremmen.

Støvlene: hæl utformet for stigbøylen

Cowboystøvelen har et høyt skaft som beskytter leggen mot gnissing og kratt, en smal tå som glir inn i stigbøylen, og en hæl som hindrer foten i å gli tvers gjennom. De samme kjennetegnene finner du på våre cowboystøvler, med mer forseggjort skinn og stikninger enn på en arbeidsstøvel.

Belte, vest, bandana og boloslips

Resten av antrekket følger samme praktiske logikk. Det brede cowboybeltet med stor spenne har delvis opphav i rodeo, der spennene brukes som trofeer. Vesten hadde lommer som skjorten manglet, uten å hindre armene når man satt i salen. En cowboyvest til herre har fortsatt denne tettsittende fasongen. Bandanaen ble trukket opp over nesa for å beskytte mot støvet fra kveghjorden, og derfor er cowboyskjerfet fortsatt en viktig del av westernantrekket. Bare boloslipset kom senere: Denne snoren med en dekorativ skyveknute stammer fra midten av 1900-tallet, men har blitt et symbol på det amerikanske sørvesten. Den er til og med Arizonas offisielle slips.

Se cowboystøvlene våre →

Se cowboyhattene våre →

Vanlige spørsmål om det ville vesten

Hva er det ville vesten?

Det ville vesten viser til det amerikanske vesten under koloniseringen på 1800-tallet: områdene vest for Mississippi, fra Great Plains til Stillehavet. Det engelske uttrykket betyr «det fjerne vesten». I overført betydning brukes det også om cowboyenes, pionerenes og indianerkrigenes tid.

Når foregikk perioden det ville vesten viser til?

I vid forstand fra Louisiana-kjøpet i 1803 til rundt 1890, da folketellingen fastslo at grensen var borte, eventuelt fram til 1912, da de siste delstatene ble opprettet. Cowboyenes egen tid var kortere: fra 1866–1867, da de første store kvegdriftene begynte, til slutten av 1880-årene.

Hva er forskjellen på Far West og Wild West?

Far West legger vekt på geografien: Det er den fjerne vesten, altså området. Wild West, «det ville vesten», framhever lovløsheten, volden og legendene. Uttrykket ble populært gjennom showet Buffalo Bill's Wild West, som startet i 1883.

Hvilke delstater utgjorde det ville vesten?

Det finnes ingen offisiell liste, men begrepet omfatter gjerne delstatene som vokste fram av de vestlige territoriene: Texas, Oklahoma, Kansas, Nebraska, Nord-Dakota og Sør-Dakota, Montana, Wyoming, Colorado, Utah, Nevada, Idaho, Arizona, New Mexico, California, Oregon og Washington. Arizona og New Mexico var de siste som ble delstater, i 1912.

Når tok det ville vesten slutt?

Det vanligste tidfestingspunktet er 1890. Da meldte folketellingsbyrået at det ikke lenger fantes noen grenselinje, samme år som massakren ved Wounded Knee fant sted. I 1893 brukte historikeren Frederick Jackson Turner dette som utgangspunkt for sin berømte grensetese. Noen historikere lar perioden vare til 1912.

Hvorfor sier man «Far West» på fransk?

Fransk har lånt det amerikanske uttrykket uten å oversette det, slik det også har lånt «cowboy» og «western». Den bokstavelige oversettelsen «det fjerne vesten» slo aldri gjennom, og «far ouest» brukes sjelden. Uttrykket skrives Far West, far-west eller noen ganger farwest.